Vi er alle kunder, vi er alle nødt til å forholde oss til diverse bransjer. I forsikringsbransjen er det enkelte som bruker et godt sevicenivå som reklame, men det er ofte ikke slik når det blir alvor.
Det er nemlig forskjell på forsikringsselskapet ditt når du bare skal betale forsikring, og når du får bruk for den. Ta for eksempel bilforsikringen til folk. De fleste av oss som ikke har så mye på bok at vi kan ta større reparasjoner etter uhell selv, velger å forsikre våre kjøretøyer. Disse forsikringene har en lei tendens til at forsikringspremien øker når bilene blir eldre. Hvorfor vet ikke jeg, men jeg ser samtidig at en bil som er i topp stand og er rundt ti år blir nesten verdiløs når en skal ha oppgjør etter kollisjoner.
Forsikringsselskapene sender en takstmann for å se på skadene. De finner en pris etter en slags ukjent kode for oss vanlig dødelige. Et eksempel er en 1997 folkevognsbuss med skader i fronten. Eieren får beskjed fra sitt forsikringsselskap at det vil koste rundt 80.000 å reparere. Bileieren får tilbud om å få denne summen utbetalt. Vår mann trenger jo fortsatt bil og likte egentlig bussen sin og ønsker å beholde den, men det vil ikke forsikringsselskapet. De vil selge den for en ukjent sum til et bilversted. Dette bilverkstedet reparerer bilen til en langt lavere kostnad og kan selge den med fortjeneste.
Forsikringselskapet betaler ut 80.000 kroner til den uheldige bileieren. Selskapet klarer kanskje å få 20.000 kroner for vraket hos karosseriverkstedet som sender bilen til Polen og får den reparert billig.
Altså – forsikringselskapet kommer unna med 60.000 kroner i utgifter i oppgjøret med forsikringstakeren. Forsikringstakeren som vil ha en likedan bil må derimot ut med 120-130.000 kroner for tilsvarende bil hos en forhandler.
Konklusjonen er at “full kasko” i beste fall bare dekker to tredjedeler av bileierens kostnad med ulykken selv om han er uskyldig i det som skjedde.
Denne typen lureri foregår hver dag hele året. Minstekravet fra oss kunder er at det følger med en ca. verdiansettelse på vårt kjøretøy når vi får regningen på kaskoen. Denne summen bør også være bindende for selskapet.
Denne praksisen må i det minste fortjene betegnelsen bondefangeri, men det er dessvere slik at en også dekker resten av befolkningen. La oss gå til opprør mot forsikringsgiganter som driver sitt skitne spill med folk som ikke har ressurser til å forsvare seg gjennom dyre advokatfirma.
Finn ut hvilket selskap som er redeligst og bli kunde.
Jeg frykter imidlertid at disse selskapene stort sett er like dårlige.
Ja, ja det er et liv i “mig og mainnlort” å være bileier.